3 ting du bør tenke over når du opplever sykdom
Går det an å ha det godt selv du har det vondt? Mange opplever å ha kroniske sykdommer eller sykdom som kommer og ødelegger endel av livskvaliteten. Hvordan håndterer du det?
Når folk har lest boka mi "inn i Guds nærhet», så er det spesielt ett lite avsnitt som mange kjenner seg igjen i, og som mange har tatt kontakt med meg for å høre mer om. Jeg ser at det er noe mange sliter med og går gjennom tøffe tak gjennom sykdom.
Har du noen gang kjent deg utslitt, kroppen jobber mot deg, du sliter med å komme gjennom dagen. Har du fått dårlige rapporter fra legen, kanskje du har fått en uhelbredelig sykdom eller kanskje du har mistet en baby. Plutselig raser alt sammen, livet stoppet opp 🥺. Hvordan takler du det og hvordan er det beste måten å takle det? Når helbredelse ikke ser ut til å komme, iallfall ikke i med en gang. Hvordan kommer du gjennom dagene da?
Min historie:
Da jeg hadde fått Jonatan i en alder av 25 år, gikk jeg inn i en tid med sykdom, det kom helt uventet (noe det ofte gjør). Kroppen min jobbet mot meg, jeg var sliten og trøtt hele tiden. Jeg kunne sove 10 til 12 timer på natta, da jeg våknet var det som jeg hadde sovet 10 minutter. I begynnelsen strittet jeg imot det som skjedde og prøvde å skjerpe meg, men prøvde jeg å jogge fikk jeg feber. Når jeg gjorde enkle oppgaver i hjemmet var jeg så sliten jeg klarte ikke å gjøre mer hele dagen.
Jeg vil nå gå inn på 3 ting som kan avgjøre hvordan vi takler å være syke:
1. Innse at det er sånn
Å innse at det er sånn, er å erkjenne tilstanden din her og nå. Jeg mener ikke at vi skal lukke muligheten for å bli helbredet. Hvis vi prøver å forstå hvorfor det skjer, så tror jeg ikke vi klarer å finne noe fornuftig svar på det. Det kan føles så urettferdig og vanskelig. Vi må innrømme at vi har det sånn, uansett om vi ikke forstår det. Jeg tror vi så fort kan bli sinte og syntes Gud er urettferdig. Men mitt råd er når vi opplever dette tøffe, prøv da ikke å skyve Gud vekk, men dra deg nærmere Han. La Han være med deg gjennom alt.
2. Stole på Gud
Når jeg har klart å innse hvor jeg er og hva som har skjedd. Så velger jeg å stole på Gud. Jeg velger å ikke bli sur på Gud, men tar han med meg i alt jeg opplever. Vi kan bruke så lang tid vi vil å legge skylden på Han, det vil ikke gjøre det bedre, kanskje heller verre. Så når du har innsett tilstanden din, bør du prøve å være sammen med Gud og finne hvilen med han.
Dette har jeg reflektert mye på og jeg har tenkt at uansett hva jeg kommer til å oppleve av sykdom og om jeg så skulle gå gjennom dødskyggens dal, så er det noe som ikke kan bli tatt fra meg. Det er hva som skjer inni meg. For jeg kan være sterk selv om jeg er svak. Se på disse versene:
«Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!» 2.Kor 12,10
Når vi velgere å stole på Gud, uansett hvordan kroppen har det. Kan Han komme å hjelpe oss gjennom det uansett hvor lang tid det tar. Han har sagt han alltid er med. Når vi velger å stole på Gud er det fint å proklamere ut bibelvers som holder deg oppe. Det er kraft i Guds ord. Jeg klamrer meg ofte fast til at han er med meg og vil ikke forlate meg, så uansett hva jeg skal gjennom i livet, så er han der og vil gå gjennom dette sammen med meg. Dette som ser ut til å trykke meg ned, skal jeg lære av og jeg skal komme ut av det som en styrket person. Når du stoler på Gud så forventer du ikke det verste, du forventer det beste resultatet. Hvis du stoler på Gud, kan du legge bekymringene over på han.
Jeg har den siste tiden lest boken Job, det var helt umenneskelig det han måtte gå gjennom, av pine, sykdom og han mistet til og med alle barna sine. Likevel bestemmer Job seg for dette:
«Prøvde han meg, så skulle jeg gå fram av prøven som gullet.» Job 23,10
Han valgte å tenke rett, selv om han gikk gjennom de verste prøvelsene. Han ønsket å stole på Gud, selv om han ikke så Gud gripe inn med en gang. Han valgte å tenke rett, selv om urett rammet han. Historien ender med at Gud velsigner Job med dobbel velsignelse for alt det vonde han måtte gå gjennom. Gud ser hvordan du har det og han vil være med gjennom alt.
3. Takk under alle forhold
Jeg har veldig tro på å takke, det tvinger tankene til å tenke positivt uansett hvor kjipt du har det. Jeg har bestemt meg for å bruke det aktivt i livet mitt, helt bevist begynner jeg hver dag med å takke. Det har hjulpet meg å komme gjennom ting på en mer positiv måte. Jeg får fokus på det som er bra i livet, og ikke lar dette som kan være enormt stort og utfordrende ta gleden min. For jeg har alltid noe å være takknemlig for. Jeg tror vi kan ha kreft eller ligge for døden og fortsatt kjenne på gleden og freden som bare Gud kan gi oss på innsiden. Se på disse versene:
«Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.» Samle 23,4
Les også gjerne innlegget om når det vonde skjer:
Så isteden for å gå trekke oss vekk fra Gud fordi vi går gjennom tøffe ting, så kan vi velge å komme helt nær. Vi kan velge å ikke legge skylden på han. Og selv om det skulle være sånn at jeg skulle dø av en sykdom som har innhentet meg, så er det en ting sykdom ikke har taket på og det er sjelen min og ånden min. Mange har opplevd mye verre ting enn det jeg har vært gjennom. Jeg tror at når det uventede kommer og da handler det mye om hvordan vi reagerer på det som kommer.
Historien om egg, potet og kaffi.
Jeg hørte en historie jeg ønsker å gjengi her. Det var en datter som var veldig frustrert over noe tøft hun stod i. Pappaen sa han skulle vise henne noe. Han tok tre gryter, en med poteter, en med egg og en med kaffe. Alle ble kokt i 20 minutter. Og så sa han hva ser du. «Jeg ser poteter, egg og kaffi», svarte datteren. Pappaen sa potetene er kokt seg myke så de fort ødelegges, eggene er kokt seg harde, men kaffen har tatt omstendighetene som var det kokende vannet og gjort det om til noe nytt. Han spurte henne hvordan har du lyst til reagere på det du går gjennom nå? Vil du bli så myk at du fort kan ødelegges av det som skjer rundt deg, eller vil du bli hard og innesluttet, eller vil du ta dette du gjør gjennom å gjøre det beste ut av det, så det kan produsere noe nytt?
Min historie
Da jeg opplevde noen av de verste årene i mitt liv. Var jeg 25 år og det varte i 4 år. Hver dag måtte jeg kjenne etter hvordan jeg hadde det og godta at sånn var det. Jeg målte meg selv på en energiskala fra 1 til 10, hvor 1 var at jeg måtte hvile hele dagen og 10 er at jeg har ett normalt energinivå og klarer å gjøre vanlige ting og fungere normalt.
I disse 4 årene lå jeg på ett energinivå på mellom 1 og 3. Det var utmattende og slitsomt å ha det sånn. Det gikk ut over mye av det som betydde mye for meg, klarte ikke å trene, klarte ikke å være sosial og jeg klarte ikke ha ett normalt liv. Mange dager lå jeg hele dagen i sengen og klarte ikke stort mer.
På grunn av det jeg gikk gjennom, opplevde jeg å få ett slikt dypt og rikt liv sammen med Jesus. Mange ganger når jeg ikke klarte å lese eller gjøre noe, bare var jeg sammen med Jesus. Jeg opplevde at han omsluttet meg. Jeg bestemte meg for at jeg skulle ikke bli sint eller irritert på han eller prøve å forstå hvorfor det skjedde. Men jeg valgte å stole på at han var med meg gjennom det. En dag jeg lå det sammen med Jesus, fikk jeg en visjon. Jeg så at jeg var full av energi. Jeg bare visste inni meg, at en dag vil dette ta slutt.
Noen år før dette skjedde hadde jeg bestemt meg for å gi hele mitt liv til Jesus og jeg ville finne ut alt Han hadde for meg. Jeg hadde en enorm lengsel etter å tjene Gud. Jeg så ikke for meg at sykdom skulle være endel av det. I denne tiden klarte jeg ikke engang å gjøre noe for Gud, jeg klarte ikke være der for andre mennesker og det frustrerte meg. Men midt oppi at kroppen min ikke hadde krefter så brukte jeg tiden sammen med Jesus. For jeg lå mye og hvilte og en ting klarte jeg og det var å være fokusert på Han.
En dag var jeg på en ukes undervisning på skjærgårdsheimen. Dersom var der visste ikke hvordan jeg hadde det, det gikk ikke an å se hvor dårlig jeg var utenpå meg. I løpet av denne uken var det en jente som kom bort til meg. Jeg var da på nytt gravid og hadde hatt sykdommen i over 3 år. Hun kom og sa hun hadde fått ett bilde til meg fra Gud, som hun ønsket å dele med meg. Hun sa jeg ser for meg at du er så høygravid at du kan sette kaffikoppen på magen. Jeg ser for meg at det står en kopp på magen din og at det renner over av vann over magen din og deg. Jeg opplever at det er velsignelser som skal komme over livet ditt. Jeg tok ordet til meg i hjertet. Og tiden gikk. Den dagen jeg fødte Hanna i 2006 opplevde jeg at tiden med sykdom var over. Jeg hadde all energi tilbake og kunne fungere helt normalt 🙌.
Jeg vet ikke hva du går gjennom akkurat nå. Hvis du ønsker det, kan du skrive på mail til meg hvordan du har det, jeg lover at jeg skal svare på hver enkelt og jeg ønsker å være med å be for deg i det du står i.
Del gjerne med venner.
Ønsker deg alt det beste💞.
